Maurstad-familien

– Mor lekker som en sil og kan aldri holde på en hemmelighet

Hun er skuespilleren og revystjernen som gjorde musikeren og professoren mer vågal. Ikke rart Mari Maurstad og Aage Kvalbein har skapt tre sønner av samme støpning.

<b>FAMILIEN MAURSTAD:</b> – Alle skal føle seg velsignet i dette hus, sier skuespiller Mari Maurstad.
FAMILIEN MAURSTAD: – Alle skal føle seg velsignet i dette hus, sier skuespiller Mari Maurstad. Foto: Svein Brimi
Publisert

– Godt dere kom nå. Han gnukket litt før i dag, så nå er det rolig i huset.

Mari Maurstad (67) står utenfor villaen i Oslo og sikter til at ektemannen Aage Kvalbein (77) har unnagjort første av to daglige øvelser på celloen, hans faste følgesvenn.

Musikalsk stillhet er likevel en sjeldenhet i parets hjem. I sin tidsriktige elbil hentet Mari tidligere på dagen sønnene fra leilighetene deres i hovedstaden.

Det forklarer pianolyden fra stuen. Her klinger det klassiske toner med parets eldste sønn, nygifte Scott (35), på tangentene – før det brått blir en uhøytidelig konkurranse mellom far og sønn om hvem som har beste versjon av «Lisa gikk til skolen».

Fiolinist Stinius (29) lar sitt instrument ligge, mens Aslak (31) knapt vet hvor danseskoene står etter en sterk andreplass i «Skal vi danse» på TV 2 før jul.

Maurstad-familien er da heller ikke samlet hverken for å danse eller synge. De skal rett og slett slippe fantasien løs og vise hvor mye moro de kan finne på i påsken.

<b>ISBADER</b>: Med truger og stor iver gjør Stinius seg klar til en rask dukkert i Maurstad-familiens lille kulp i hagen. Brødrene Aslak (t.v.) og Scott, far Aage og mor Mari følger energisk med.
ISBADER: Med truger og stor iver gjør Stinius seg klar til en rask dukkert i Maurstad-familiens lille kulp i hagen. Brødrene Aslak (t.v.) og Scott, far Aage og mor Mari følger energisk med. Foto: Svein Brimi

Ektemannen Aage Kvalbein

Etter å ha sett et historisk bilde av pave Leo XIII, som var Den katolske kirkes overhode fra 1878 til 1903, faller det naturlig for Mari å iføre seg et pavekostyme, med ektemann og sønner som apostler.

– Alle skal føle seg velsignet i dette hus, lyder det fra pave Mari den første.

<b>LEDET AN:</b> Pave Leo XIII var Den katolske kirkes overhode fra 1878 til sin død i 1903. 
LEDET AN: Pave Leo XIII var Den katolske kirkes overhode fra 1878 til sin død i 1903.  Foto: Getty Images
<b>NYTT FAMILIEBILDE:</b> Pave Mari med sønnene Scott (knestående t.v.), Aslak og Stinius som sine apostler. Ektemann Aage er også lydhør for hva overhodet bestemmer.
NYTT FAMILIEBILDE: Pave Mari med sønnene Scott (knestående t.v.), Aslak og Stinius som sine apostler. Ektemann Aage er også lydhør for hva overhodet bestemmer. Foto: Svein Brimi

En av våre mest folkekjære skuespillere kan bekle enhver rolle, enten hun har spilt i «Kong Lear» av Shakespeare eller som nå sist i den musikalske komedien «Evig ung».

Innenfor husets fire vegger er veien kort fra pave til påskehare. Mari og Aage skifter kostyme uten å blunke, mens Scott, Aslak og Stinius allerede har iført seg hver sin svært så kledelige kyllingdrakt.

Alt fremstår helt naturlig for familien, som selv forklarer det med arv og miljø. Mari har lenge før hun debuterte som skuespiller for 47 år siden, vært den sprudlende som alltid finner på mye rart, både på og utenfor scenen.

Den egenskapen hun tok med seg inn i ekteskapet med Aage, den seriøse cellisten som ble professor i sin profesjon.

Mari medgir at hun nok har spritet opp Aage litt gjennom årene, og at det har gått veldig lett fordi Aage viste seg å ha sans for helsprø påfunn. Sammen har de hatt mye gøy, også etter at de ble foreldre til Scott, Aslak og Stinius.

Mari, som har vært ansatt på Nationaltheatret mesteparten av tiden, har hentet mye av sin lekenhet fra å medvirke i musikalske komedier og en rekke TV-programmer, men også fra tegnefilmer hun har lånt stemmen sin til.

Mari er den du hører i Disney-klassikerne Dolly Duck og Ole, Dole og Doffen.

Les også: Mari Maurstads tre profilerte sønner: Alle har satset på kreative yrker

<b>HAREPUS OG KYLLING:</b> Titt tei – her er vi! Aage (nederst), Stinius, Scott, Aslak og Mari lever etter mottoet om at man får ikke mer moro enn man lager selv.
HAREPUS OG KYLLING: Titt tei – her er vi! Aage (nederst), Stinius, Scott, Aslak og Mari lever etter mottoet om at man får ikke mer moro enn man lager selv. Foto: Svein Brimi

Deltar i «Sofa»

I vinter har Mari og sønnene vært å se ukentlig i «Sofa» på TV 2. Aslak har deltatt i «Farmen kjendis», «Skal vi danse» og «Forræder» som han vant. Stinius har heller ikke vært fremmed for reality-TV.

For drøyt to år siden fant han kjærligheten i «Love IRL», og er nå med i den nye sesongen av «Kompani Lauritzen» på TV 2.

– Ingen har spurt meg om å være med på noe. Jeg sitter ved den røde telefonen og venter, poengterer Scott som i det minste gleder seg over å ha fortellerstemmen i «Farmen kjendis».

<b>TAR INGEN SJANSER:</b> Scott (t.v.) og Stinius praktiserer den gamle fjellvettregelen nummer 11: «Spar krefter og grav deg ned i snøen om nødvendig».
TAR INGEN SJANSER: Scott (t.v.) og Stinius praktiserer den gamle fjellvettregelen nummer 11: «Spar krefter og grav deg ned i snøen om nødvendig». Foto: Svein Brimi

De tre sønnene er stemmeskuespillere, oversettere og manusforfattere. Scott, som giftet seg med Pernille Øiestad (32) i fjor, bor i leilighet i Oslo. Det samme gjør Aslak og Stinius med sine respektive samboere.

– Kanskje opplever jeg å bli farmor. Jeg føler jeg er mindre utslitt enn før når jeg ser på småbarn. Så er det nevnt, uten at jeg skal legge noe press på guttene, skyter Mari inn.

Men hun blir neppe den første som får vite om en fremtidig familieforøkelse.

– Mor lekker som en sil og kan aldri holde på en hemmelighet. Da jeg var med i «Farmen kjendis» og røk ut på et tidspunkt, sa jeg ikke til noen at jeg var ute av konkurransen. Jeg har en mor som lovet å ikke si noe, men til venner og kjente bemerket hun at «han har kommet hjem». Hun får aldri vite hva vi er med på før hun ser det på TV, sier Aslak.

Mari tar det med knusende ro.

– Jeg er veldig glad i kyllingene mine. De klekker ut mye sprøtt!

Aage trekker på smilebåndet. Han er stolt av alt sønnene er med på og får til.

– Før var jeg han cellisten, så ble jeg han som er gift med Mari Maurstad, og nå er jeg han som er pappa til disse tre. Det går den rette veien, konstaterer Aage.

Les også: Aslak Maurstad: – Martine blir ofte bekymret for meg

<b>TOPP STEMNING:</b> Påske eller ikke – det er alltid liv i stuen når Mari og Aage inviterer Scott (t.v.), Stinius og Aslak hjem til seg.
TOPP STEMNING: Påske eller ikke – det er alltid liv i stuen når Mari og Aage inviterer Scott (t.v.), Stinius og Aslak hjem til seg. Foto: Svein Brimi

Påsketradisjoner

Da guttene var små, dro Mari og Aage til fjells i påsken. Ferden gikk til Gålå, der Mari er lommekjent. Gjennom flere år har hun gjort braksuksess som «Den grønnkledde» i Peer Gynt-spelet.

– Vi var på ski både loddrett og vannrett, som Stinius pleier å si. Noen ganger lå vi på hotell, andre ganger på en seter, forteller Aslak før Scott utbroderer:

– I den svunne tid stoppet vi på Vinstra bibliotek på vei til Gålå. Vi rasket med oss tre bøker. Etter å ha gått eller stått på ski på dagen, satt vi i hver hvor stol om kvelden og leste. Bøkene sirkulerte rundt, og vi spiste lam hver eneste dag. Og så satt vi ved bordet og malte påskeegg. Det var drømmepåske!

<b>PÅSKEKOS:</b> Mari og Aage reiste til Gålå i påsken da Stinius (t.v.), Scott og Aslak var små. I voksen alder samles sønnene til maling av påskeegg i barndomshjemmet med mor og far.
PÅSKEKOS: Mari og Aage reiste til Gålå i påsken da Stinius (t.v.), Scott og Aslak var små. I voksen alder samles sønnene til maling av påskeegg i barndomshjemmet med mor og far. Foto: Svein Brimi

Scott håper å få en tur til fjells denne påsken for å stå nedover ski, mens Aslak for lengst har byttet ut ski med «The Gathering». Likevel er skjærtorsdag mer hellig for ham enn dataspill-festivalen.

– Jeg kaller det skjærtacotorsdag. Da spiser jeg og samboeren min middag sammen. Denne dagen var Jesus siste måltid med disiplene før korsfestelsen – og med det oppsto nattverden. Maten må vi holde fast ved! Skjærtorsdag er påskens beste dag. Det er starten på langhelg som strekker seg til 2. påskedag. Helt fantastisk, mener Aslak.

– Vi er ikke så veldig religiøse av oss i denne familien, konkluderer Mari som nettopp satt i pavedrakt.

<b>ENTUSIASTISK GJENG:</b> – Vi klarer da et skikkelig Kollen-brøl, demonstrer Aslak (t.v.), Scott, Aage, Stinius og Mari. 
ENTUSIASTISK GJENG: – Vi klarer da et skikkelig Kollen-brøl, demonstrer Aslak (t.v.), Scott, Aage, Stinius og Mari.  Foto: Svein Brimi

Familien er landskjent for sine mange julekort. Mari sender hvert år flere hundre kort, så lange at de egentlig er julebrev, til nære og litt mindre nære venner. Det følger alltid med et gøyalt bilde av hele gjengen.

Det har satt Maurstad-gjengen på tanken om å sende et påskekort, der familien er utkledd som kyllinger og harepus.

<b>ET LEVENDE PÅSKETRE:</b> – Jeg har lyst til å sende påskekort av oss alle sammen, som vi hvert år gjør med julekortene våre, sier Mari mens Stinius (t.v.), Scott, Aslak og Aage villig stiller opp.
ET LEVENDE PÅSKETRE: – Jeg har lyst til å sende påskekort av oss alle sammen, som vi hvert år gjør med julekortene våre, sier Mari mens Stinius (t.v.), Scott, Aslak og Aage villig stiller opp. Foto: Svein Brimi

– Naturlig galskap er god indremedisin i familien vår, mener Maurstad-gjengen.

Les også: (+) Jeg vil bryte med svigerforeldrene mine. Vi orker ikke mer

Kom ikke inn på Teaterskolen

Mari er født med et skuespillertalent. Med god hjelp av Aage er mye av det videreført til sønnene, men det var likevel ikke gitt at Mari skulle bli skuespiller.

– Jeg har aldri fått vite den egentlige grunnen til at jeg ikke kom inn på Teaterskolen. Enda jeg prøvde to ganger, røper Mari.

– Første gang jeg søkte, likte visst ikke juryen at jeg var oppvokst på Oslos beste vestkant og sikkert var kapitalist. De rådet meg i alle fall til å skifte miljø. Hadde de visst at vi bare hadde råd til lungemos, hadde jeg kanskje kommet inn?! Jeg skiftet miljø, og fikk jobb som pleiemedhjelper på Vestlandet. Skulle jeg skifte miljø, skulle jeg sannelig gjøre det til gagns, forteller Mari som skrev om det i boken sin «Hei hvor det går» for noen år siden.

Marit søkte på nytt året etter. Igjen kom hun gjennom det første nåløyet.

– På den andre prøven følte jeg at jeg klarte å vise maksimalt av det jeg hadde inni meg. Jeg visste jeg gjorde det bra. Derfor var det som en hard ørefik da mitt navn ikke sto på listen denne gangen heller. «Da du spilte, strøk du deg over håret, og det gjorde du som privatperson og ikke i rollen», sa rektor.

Marit var rasende og bestemte meg for å bevise hvor feil de tok. Hun fikk prøve direkte for teatersjefene og ble ansatt – først ved Den Nationale Scene i Bergen og senere ved Nationaltheatret.

– Jeg har aldri glemt avslaget fra Teaterskolen. Juryen mente jeg ikke hadde noe på en scene å gjøre. Der tok de altså feil. Ædda bædda, sier Mari som i løpet av en helt vanlig formiddag har vært både pave og harepus i eget hjem – med familien som et medvirkende publikum.

Denne saken ble første gang publisert 25/03 2024.

Les også