Droppet lekser for 14 år siden:

- Bedre resultater med leksefri skole

I 14 år har Digermulen skole i Lofoten droppet å gi elevene lekser. Resultatet er at skolen gjør det bedre enn andre, både lokalt og nasjonalt.

HAR DROPPET LEKSER: Gunnar Aarstein, rektor på Digermulen skole i Lofoten, har hatt leksefri skole siden 2000.
HAR DROPPET LEKSER: Gunnar Aarstein, rektor på Digermulen skole i Lofoten, har hatt leksefri skole siden 2000. Foto: Foto: Justin Evidon
Sist oppdatert
POSITIV: Statssekretær Birgitte Jordal (H) mener lekser er bra for elevene.
POSITIV: Statssekretær Birgitte Jordal (H) mener lekser er bra for elevene. Foto: Foto: Kunnskapsdepartementet

Diskusjonen om hvorvidt norsk skole bør bli leksefri har preget norsk skoledebatt i flere år. Argumentene er mange, og Høyre er blant partiene som har snakket varmt om lekser i skolen.

- Lekser gir elevene anledning til å repetere og reflektere rundt stoffet de har gått gjennom på skolen. Det kan bidra til at kunnskapen sitter bedre, sier statssekretær Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsdepartementet.

Hun mener at det er viktig at skolen har et bevisst forhold til hva de vil oppnå med leksene, og at elevene får gode tilbakemeldinger på arbeidet de gjør.

Spaltist Thorbjørn Book Steen mener ungene bør få slippe lekser

Det samme mener Foreldreutvalget for Grunnopplæringen (FUG) som uttaler at lekser har en viktig funksjon for at elevene skal nå sine læringsmål, men at stoffet som gjennomgås hjemme bør være kjent, og at elevene bør tilbys kvalifisert leksehjelp på skolen.

Digermulen skole i Lofoten kan imidlertid vise til imponerende resultater på eksamener og internasjonale prøver, selv om de allerede i år 2000 innførte leksefri skole.

- Det viser seg at våre elever gjør det betydelig bedre enn gjennomsnittet i Vågan kommune, Nordland fylke og Norge for øvrig. Slik har det vært de siste fem årene. Jeg var overrasket over at resultatene var såpass tydelige. Det viser at vi har rett i det vi gjør, sier rektor Gunnar Aarstein.

Fornøyde elever

Resultatene av elevenes prøver registreres hos Utdanningsdirektoratet, og kan sjekkes opp av den enkelte rektor på nettstedet skoleporten.no. Også i Elevundersøkelsen, en stor undersøkelse som gjennomføres hos ungdomsskoler og blant sjuendeklassinger, gjør Digermulen det bra. Alle skolens ungdomselever gjennomførte undersøkelsen.

- Det er himmelvid forskjell på oss og mange andre skoler når det gjelder trivsel, motivasjon og arbeidsvaner. Elevene er veldig godt motivert, jobber hardt og har et veldig godt forhold til lærerne. Det er det viktigste når ungene skal lære, sier Aarstein.

Statssekretæren mener at samarbeidet med skolen og hjemmet styrkes når elevene har lekser.

- Foreldre får mulighet til å følge med på skolearbeidet, sier hun.

Digermulen-rektoren mener imidlertid at den viktigste funksjoner lekser har er å skape skoletapere.

- Det er ikke alle unger og foreldre som greier å forstå alle lekser. De som sliter og har foreldre som ikke greier å hjelpe dem har mye dårligere forutsetninger enn andre. Da ser vi ikke hensikten med lekser, sier rektoren.

Skolen sørger også for å gi foreldrene egne evalueringsskjemaer hver uke, slik at de aktivt kan følge med på hva elevene har lært uten å måtte hjelpe dem med lekser.

Kosthold i skolen: Matpakka skaper forskjeller

Mye mer uro

Da skolen hadde lekser var det mye mer uro, og ledelsen bestemte seg for å skifte fokus.

- Det var alltid de samme elevene som ikke gjorde lekser, og som kom til timene med dårlig samvittighet for det som ikke var gjort. De følte at skolen var et slit, at lærerne var dumme og tenkte mest på hvordan de skulle få timen til å gå. Vi vil heller at de skal være opptatt av hva de skal lære i timen, sier rektoren.

Leksene ble også tidkrevende for lærerne, som måtte skrive anmerkninger, og siden gjennomgå leksene for elevene som ikke hadde gjort dem, noe som ble kjedelig for de som hadde jobbet med stoffet hjemme. Det skapte ifølge rektoren urolige elever og sure lærere.

- Lærerne ble uinspirert av å bruke mye tid på å få oppmerksomhet og holde ro i klassen i tillegg til å skulle komme gjennom undervisningen.

Lær ungene å mestre skoleveien: Når kan barna gå alene til skolen?

Ble mer effektivt

Da skolen besluttet å bli leksefri ble undervisningen bedre utnyttet. Det har skapt et mye bedre skolemiljø.

- Alle er fornøyde. Skal ungene lære noe må de være positive til det de skal lære. Nå ser de at lærerne er der for deres skyld, ikke for å plage elevene. Både elever og lærere føler de har mer kontroll på hverdagen, og karakterene er bedre, forteller Aarstein.

Han har inspirert to andre skoler i fylket til å slutte med lekser, og reiser gjerne rundt på skoler for å oppfordre til lekseslutt.

De som vil får lov

FORNØYDE: Elevene ved Digermulen skole har blitt bedre enn landsgjennomsnittet. Rektor mener løsningen er å droppe leksene.
FORNØYDE: Elevene ved Digermulen skole har blitt bedre enn landsgjennomsnittet. Rektor mener løsningen er å droppe leksene. Foto: Foto: Justin Evidon

Dersom enkeltelever imidlertid ønsker å jobbe hjemme med skolearbeid får de lov til det. De som ikke vil får ingen negative tilbakemeldinger.

- Vi ønsker at elevene skal jobbe med liv og lyst, vi stiller store krav til dem, og når vi ikke må fokusere på hva de har gjort hjemme, har vi også mulighet til å stille enda større krav til de som er flinkest.

De yngste elevene får noen leseoppgaver hjemme. Dette blir imidlertid ikke kontrollsjekket.

- Man lærer å lese best av å lese mye, så vi oppfordrer elever og foreldre til å lese sammen, og har en avtale med foreldrene om å lese med barna sine.

Når skolen har prøver oppfordres elevene til å øve hjemme. Ellers forholder de seg til ukeplaner, og om de ikke er ferdige må de ta arbeidet med hjem.

- Vi legger opp til at de skal bli ferdige i undervisningstiden, og så lenge de ikke roter og somler er det ikke noe problem. Alle har hittil klart seg fint uten å måtte fullføre hjemme.

På Gran skole i Oslo fungerer imidlertid lekseordningen godt.

- Det er alltid kjent stoff elevene får i lekser, og det gir dem mulighet til å fordype seg litt mer i det de har lært. Dermed er det aldri noe nytt og vanskelig, sier rektor Randi Sømo.

De har ikke vurdert å slutte med lekser.

- Vi er fornøyd med å ha det, og vi har også en leksehjelpsordning der elevene får hjelp til leksene etter vanlig skoletid. I tillegg følger lærerene opp leksene hver dag, sier hun.

Dette bør barnet ditt kunne før skolestart

Prøveprosjekt i tiende

Digermulen skole har også evaluert hvordan elevene som har hatt leksefri gjennom hele grunnskolen greier seg når de begynner på videregående. Her var resultatet tredelt. De som begynte på yrkesfag syntes overgangen gikk greit, og hadde heller ikke mye lekser på videregående. De som var sterke i flere fag og valgte studiespesialisering klarte overgangen helt fint.

- Men de som valgte studiespesialisering og syntes det var tungt å komme gjennom fagene på grunnskolen, syntes også det var tungt å plutselig få lekser.

Derfor får tiendeklassingene på Digermulen litt lekser etter jul i skoleåret, slik at de blir litt forberedt på hva som venter dem på videregående.

- Ellers er det helt leksefritt. Lekser er bare noe vi gjorde fra gammelt av. Man pleide å si «uten spanskrør, ingen disiplin», men det gikk da fint da man kuttet ut spanskrøret, slår han fast.

De eksakte resultatene fra eksamen og de nasjonale prøvene er konfidensielle, og er derfor ikke publisert på foreldre.no

Les også:

Tegnene på at barnet ditt blir mobbet

Odin fikk hoppe over femteklasse

Når kan barna være alene hjemme?

Denne saken ble første gang publisert 18/09 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også